År: 2018
Om bøker og julegåver
Jula nærmar seg. Vi har allereie no merka at jaget etter julegåvene er i gang. Konsumet vårt når rekordhøgde kvart år før jul. Det er ikkje lett å halde hovudet kaldt og hjartet varmt i denne tida. Vi vil gjerne glede våre næraste med ei gåve dei vil bry seg om – ikkje noko som blir kasta etter ei kort stund. Men kva med forbruket? Kva med miljøet?
Det kan verke som ei motseiing til dette å marknadsføre eigne produkt. Likevel gjer eg det, i visse om at innhaldet i bøkene fører med seg noko mottakaren vil ha glede og nytte av – ja, kan hende boka kan vere ein skatt for livet – slik eg sjølv har opplevd det med bøker, heilt frå barndommen fram til no. Bøker kan flytte grenser i den enkelte lesars sinn.
Den som får ei bok får mange tilleggsgåver:
* fantasien og forestillingsevnen blir stimulert
* ein utvidar språk og ordforråd
* ein utviklar nye tankestrukturar og omgrep til å forstå verda med
* evnen til å setje seg i andres stad blir styrka, ein utviklar empati
* ein lærer om seg sjølv gjennom dei en les om
* en lærer å sjå at ei sak kan ha fleire sider
* ein utvidar kunnskapsnivået
* ein får gode opplevingar, draumar, kraft, inspirasjon, og håp
I dagane framover vil eg slå eit slag for bøkene på Olla Forlag som er for barn og ungdom. Første bok ut er bildeboka Birgers odyssé, skriven av Olla Rypdal og illustrert av Tarjei Rypdal Eide.
Dette er ei bok å fordjupe seg i, med fleire lag:
Illustrasjonane utfordar og gir rom for fantasien, evnen til å dikte vidare og skape eigne bilder. På samme tid som bilda utfyller og supplerer teksten, opnar bilda for eit eige tankeunivers.
Gjennom Birger får vi tre historier i ei: historia om Birger, alt han lurer på og interesserar seg for, historia vi opplever gjennom Birgers fantasi.
Den andre historia er skildringa av nær fortid gjennom tippoldefar Oles liv som kvalfangar i Antarktis.
Den tredje historia handlar om menneska og jordkloden i eit større perspektiv: glede over, og respekt for naturen. Vi er med på Birgers tankar, boka gir ikkje svara, men opnar for at lesaren kan tenke sjølv.
Alle desse tre dimensjonane smeltar saman i ei konkret spenningshistorie om Birgers store reise og opplevingane hans.
Dette er ei bok det kan lesast høgt frå, ei bok ein kan undre seg over, gjerne barn og vaksne saman – ei bok som opnar for fantasien. Den passar for alle som likar ei god historie, og treff særleg aldersgruppa 5-9 år.
Sagt om Birgers odyssé:
«Spennande lesing, med retning både bakover i historia, og inn i framtida. Respekt for jorda, naturen og fantasien gjennomsyrer boka i tekst og bilder.»
«Ei bok å fordjupe seg i. Rører ved mange interessante tema. Kan lesast om og om igjen.»
« Dette var en spennende reise i ord og bilder! Anbefaler både små og store å bli med på Birgers odyssé!»
«En bok hvor fakta og fantasi smelter sammen til en fin fortelling. Historien treffer nok målgruppen, men sammen med illustrasjonene som gir fantasien fritt spillerom, appellerer den også til “barn” alle aldre.»
Boka kan kjøpast her på www.olla.no, Boldbooks.no, dei fleste andre nettbokhandlarar – og på to lokale bokhandlarar: Notabene Vestnes og Bok & Papir Brattvåg.
Å skrive bøker er ein draum for mange av oss. Det er også mange vegar fram mot realisering av den draumen. Min veg blei å starte eige forlag. Intensjonen er å ha full kontroll over produksjon av eigne bøker, sjølvsagt ta støyten om det skulle gå riktig gale – men også ha gleda over å gjennomføre prosjekt – og nå ut til lesarar.
Heldigvis fins det både hjelp og støtte der ute: både dei nære samarbeidspartnarane, men også nettplattforma Boldbooks.no, som tilbyr kvalitetssikra forfattartenester, og forumet for indieforfattarar, der ein kan stille dei underlegaste spørsmål, men likevel få svar av dei som er med, og som gladeleg deler erfaringar og gir tips og råd. Det kjennes bra å vere med i ein slik flokk, som stadig ser ut til å bli større. Ein slik samla gjeng med indieforfattarar bør vere eit alternativ til, og ei utfordring for den etablerte forlagsbransjen. Det er kjekt å vere med på endringar! Det skjer mykje i den litterære «underskogen».
Dette første året har vore spennande. Det har handla om mykje arbeid, omfattande forsking i ukjend terreng, og ei bratt læringskurve. Etter eitt år er seks bøker gitt ut på forlaget. To er mine eigne, to er i samarbeid med andre (Audbjørg Gjerde Lippert og Tarjei Rypdal Eide) – og to har Audbjørg Gjerde Lippert skrive.
Alle desse bøkene er sjølvsagt ikkje skrivne dette året. Å skrive bøker handlar om krevjande prosessar og lange tidsperspektiv. Men bøkene, som var i ulike fasar framdriftsmessig, har alle blitt fullført dette året.
Korleis framtida blir, er ikkje godt å vite. Håpet er at det skal vere råd å gi ut også dei andre bokprosjekta som ligg der og lengtar etter å komme ut i verda.
For at det skal gå, må bøker bli kjøpt – kanskje den største utfordringa når ein er liten, og manglar økonomiske musklar til marknadsføring. (Det er grenser for kor mange bøker vener og familie kan kjøpe!) Det er eit stort poeng å gjere bøkene kjent – og formidle respons frå dei som har lese bøkene!
Her er et lite knippe av kommentarar som har tikka inn til oss, både i avisomtaler, på mail, i Facebook- og Instagrammeldingar, osb – etterkvart som folk har lese bøkene. Vi er audmjuke og takknemlege, og gler oss over kvart eit ord. Vi håper endå fleire blir nysgjerrige på bøkene, og vil lese dei!
AMULETTMYSTERIET:
«Deter svært gledeleg å kunne presentere ei drivande god barne-/ungdomsbok skriven av ein lokal forfattar. Amulettmysteriet inneheld både ei god krimhistorie, godt språk (nynorsk) og lærdom. …..
….Olla Rypdal er opphavleg frå Vestnes, men no busett i Brattvåg. Dette er hennar første bok, utgitt på eige forlag. Framsideillustrasjonen er ved Tarjei Rypdal Eide. Vi håpar på meir, spennande litteratur frå denne fronten.» (Vigdis Ødegård, Vestnes folebibliotek)
«Min sønn på 10 år er en lesehest. Og det betyr at han- i følge han selv- har lest det meste av det som er kult…Han liker best spenningsbøker. Boken din er i følge han “DET BESTE HAN HAR LEST EVER !” Og det store spørsmålet er: Kommer det en oppfølger?? “Mamma, du må si til Olla at hun MÅ skrive flere bøker!! 🙂 “»
«Anbefales! Veldig spennende! Min 10 åring er helfrelst!»
«Din bog er super spændende og en rigtig god fortælling selv om jeg er 64 år, tak for det.»
ISFJELLFAMILIEN:
Har lest boka di, Audbjørg. Den kan du være stolt av.
Kristina, snart 10 år, fekk “Isfjellfamilien” til jul og forkynte med strålande augo at boka var kjempebra!
Tusen takk for en fantastisk flott bok Audbjørg Gjerde Lippert. Denne liker jeg og barna mine veldig godt? Omslaget og bildene i boka er bare helt nydelige? Anbefales!
Tusen takk for nydelig og levende bok, Audbjørg, og så nydelige illustrasjoner som viser frem teksten.
Dette er nok bare begynnelsen. Få den flotte boka ut til folket!
BIRGERS ODYSSÉ
Spennande lesing, med retning både bakover i historia, og inn i framtida. Respekt for jorda, naturen og fantasien gjennomsyrer boka i tekst og bilder.
Dette var en spennende reise i ord og bilder! Anbefaler både små og store å bli med på Birgers odyssé!
En bok hvor fakta og fantasi smelter sammen til en fin fortelling. Historien treffer nok målgruppen, men sammen med illustrasjonene som gir fantasien fritt spillerom, appellerer den også til “barn” alle aldre.
Original, allsidig, variert og spennende bok. Åpne og spennende illustrasjoner som setter fantasien i sving.
De ekstraordinære illustrasjonene til Tarjei Rypdal Eide setter fantasien i gang hos store og små. Kombinert med en spennende historie er dette en bok som kan leses om igjen og om igjen, samtidig som man stadig oppdager nye detaljer.
DET GAMLE SLOTTET:
«…..Kunsttjuveriet på slottet er det første av fleire mysterier Anna og den nye venninna hennar kjem borti, og, uredde som dei er, etterforskar dei gjerne litt på eiga hand. Parallelt med dette får vi glimt frå historia til dei som budde i og rundt slottet under den franske revolusjonen. Og på underfundig vis vert dei to historiene fletta saman: Skjebnen til Béatrice Grimaldi og den mystiske papirlappen som skjuler seg i murveggen hos Namira. Dette er nok ein gong drivande god krim frå Olla Rypdal. Målgruppa er ungdom, som i tillegg til ei spennande historie, også får eit viktig innblikk i fransk historie. Slottet Grimaldi finns faktisk, men familiemedlemmene i boka er fri fantasi.» (Vigdis Ødegård, Vestnes folkebibliotek)
“Amulettmysteriet” var spennende, men “Det gamle slottet” enda mer spennende! Passer for alle folk I alle aldre. Gleder meg til neste bok I serien!
Kjempespennende og god å lese! Har lyst å bli venn med Anna og Kaspar.
KOMMER FØR LUNSJ:
Dette er ei bok alle skulle ha lese. Eg lærte mykje nytt, fekk tankar eg aldri før hadde tenkt. Anbefalar boka til alle. Vil lese ho opp igjen sjølv.
Har endeleg fått lese ut boka di, Audbjørg. Eg tykkjer du skriv veldig godt og beundrar din måte å uttrykke deg på i eit så vanskeleg tema! Kjempebra.
Et viktig tema som berører mange. Handler om erfaringer som kan hjelpe mange når livet plutselig blir snudd opp ned ved tap av den en er glad i.
Dette er en av de djupeste, fineste og ærligste bøkene jeg har lest om sorg, Audbjørg.
Tror alle som har opplevd en eller annen form for sorg, vil kjenne seg igjen.
Sorgen har ulike uttrykk, men det er mye som er felles.
Takk for at du skreiv boka, den vil bety mye for mange, være til god hjelp.
Kanskje noen vil få trøst i at så “rar” er sorgen faktisk,
det er faktisk ikke bare jeg som har slike “rare” opplevelser, tanker og følelser….»
UTANDØRS I NORDVEST:
For ei PRAKTBOK! Denne er verkeleg noko å samle på, eit vakkert overflødigheitshorn av ei bok! Hjarteleg til lukke med utgivinga!
Nydelige, stemningsfulle bilder – tekster som supplerer og gir interessante innfallsvinkler. Ren nytelse!
Boken skapte umiddelbar gjenkjennelse av steder jeg er glad i. Bildene, tekstene og folkene man blir introdusert for, gjør at man også vil oppleve steder man ikke kjenner fra før.
Boka har greid å fange selve essensen av Vestlandet gjennom interessante og reflekterte portrett av mennesker, natur og vær.
For ei helg dette har vore!
For ei helg dette har vore!
Gjennom bok, teater, formidling og diskusjon over to intense dagar, kjenner eg ei stor glede og takksemd over å kunne vere med på dette: fokus på forteljinga, delt frå hjarte til hjarte mellom formidlarar og deltakarar.
Tusen takk til alle de som kom og var saman med oss på desse arrangementa!
Fredag var det lansering av boka utandørs i nordvest. Det var ei god oppleving å få vise fram boka vår, dele litt frå prosessen med boka med eit interessert publikum – og ikkje minst med den gode stemninga gitarist og komponist Trond Salthammer var med på å lage med gitartonane sine.
Eg er rørt og glad over alle dei goda orda vi fekk om boka vår. Håpet er at de som les boka vil kjenne like stor glede over ho som vi som har arbeidd med boka i bortimot to år.
Tusen takk også til de som var med på formidlinga av Birgers odyssé og bokkaféen!
Marit Ellen Lund Salthammer framførte eit av Helga Misund sine dikt, tonesatt av Marit Ellen, Audbjørg Gjerde Lippert las frå boka si Kommer før lunsj, Vigdis Ødegård frå Vestnes folkebibliotek fortalte om det nye biblioteket som skal byggast. Vigdis var også med i eit diskusjonspanel saman med Elsa Rypdal og Falk Daniel Låmar Øveraas. Tema for diskusjonen var ”Treng vi framleis boka?” Spennande å høyre alle dei reflekterte tankane paneldeltakarane hadde rundt bok og formidling, og korleis dei såg på bokas framtid. Slike diskusjonar rundt tema freistar til gjentaking!
Vi merkar allereie stor etterspurnad etter boka utandørs i nordvest – og mange spør kor den er å få tak i. Den kan kjøpast på www.olla.no, i tillegg på dei fleste andre nettbokhandlarar – og på boldbooks.no.
Den kan også kjøpast på Notabene, Vestnes og på Bok & Papir i Brattvåg.
I tillegg vil Olla Forlag vere å finne på fleire messer framover:
Vatne, 3/11
Tomrefjord, 10/11
Brattvåg, 17/11
Finnøy Havstuer, 2/12
Bilda under er tatt av Liv Anne Øveraas, Olla Rypdal og Elsa Rypdal
Endeleg – no er boka her!
CF09A41D-DC04-49A5-8A17-31E64E3E03B2
Fredag 26.oktober er de velkommen til lansering på Myra Kulturbygg, Vestnes kl. 18.00 (Sjå eige arrangement)
Dei som har førehandsbestilt får snart boka levert eller tilsendt. Andre kan kjøpe boka her på olla.no
Boka blir også snart å finne på andre nettbokhandlarar, bokhandlarar og fleire messer før jul. Meir info seinare!
Spennande samarbeid!
Det er endring i bokbransjen. Nokre få store aktørar står for den største prosenten av bøker som kjem ut på bokmarknaden kvart år. Men innimellom dette veks det fram en flora av indieforfattarar og indieforlag. Slike små aktørar er sjølvsagt ikkje like synlege i mediebildet og i butikkane som dei store aktørane. Dei økonomiske musklane til småforlaga kan ikkje måle seg med marknadsføringsapparatet dei store forlaga kan vere ein del av.
Men bøkene kan vere like gode i kvalitet, like hjarteleg fortalt til lesaren.
No har tre små aktørar slått seg saman om å presentere / formidle kvar vår bok på ein felles arena / evenement. Målet er å ha det klart i februar 2019. Når og kor det blir, kjem vi tilbake til.
Lin-Marita Sandvik, Elin Helland Johansen og Olla Rypdal med forlaga Sandvikbok, Knasteriet og Olla har tatt utgangspunkt i det vi har felles: vi har alle gitt ut bildebok på nynorsk.
No lagar vi ein felles presentasjon / formidling av bøkene våre.
Første forfattar-/forlagstreff var i går – vi gler oss til vidare samarbeid og ønskjer også andre indieforfattarar velkomne til å bli med på laget!
Sunnmørsposten i dag!
No er det like før!
Om barndom, bøker og leseglede
Lesekoden var knekt! Eg var særdeles stolt då eg same året fekk dei to aller første, heilt eigne bøkene i julegåve!
Det var nok morfaren min som hadde plukka dei ut, etter å ha snakka med dei som hadde greie på litteratur som høvde seg for barn – og leita dei fram i bokhandelen. Det var også morfar som hadde æra for at eg hadde lært å lese – vi hadde mykje tid saman, morfar og eg, og mesteparten av den tida handla om å fortelje historier – og altså å knekke lesekoden.
Som eg gledde meg til å sjølv kunne lese slike fantastiske historier som morfar kunne!
Den eine boka var Alf Prøysens Kjerringa som ble så lita som ei teskje. Med fare for å fornærme nokon på det grovaste: heile boka vart ei pest og plage. Lita skrift, merkeleg språk (i alle fall for ein liten romsdaling) – og dørgande kjedeleg.
Eg sleit meg gjennom. Endå hadde eg litt pågangsmot igjen til den neste boka: Kari, heitte ho. Forfattaren har eg visst gløymd kva heitte. Her var skrifta større – så alt starta bra. Men så blei det verre. Slik eg hugsar det, var dette eit stykke kvardagsrealisme, sikkert både oppbyggande og lærerikt – men altså: dørgande kjedeleg, den også.
Eg angra bittert heile lesekodeprosjektet. Kva var vitsen i å lære seg å lese når dette var det ein måtte slite seg igjennom? Var det slik livet som lesar skulle bli?
Morfar vart nok temmeleg skuffa over mismotet mitt, men ikkje så skuffa som eg. Heldigvis skjøna han kva det handla om. Han visste vel kva slags historier eg likte, det var han sjølv som hadde fortalt dei: friske detaljar frå indianarlivet på prærien, opplevingar frå kvalfangarlivet, bjørnejegarane på Halåsen – og også dei store klassikarane: Odyssevs, Ibsens Terje Vigen, og all verdas mytologi. Han skulle vite betre enn å komme med kvardagsrealisme og teskjekjerringar.
Morfar tok tak i problemet. Han skaffa meg H.Rider Haggards Kong Salomon-minone!
Etterkvart som den unge lesaren vart meir og meir oppslukt, køyrde han på med meir spenningsstoff i ”lesekverna”: Coopers Veghittaren, Kaptein Grants barn av Jules Verne – og alt han elles kunne finne av same forfattaren: Reisen til jordens indre, En verdensomseiling under havet, Den hemmelighetsfulle øya. Om det var noko eg ikkje forsto, var morfar der og forklarte.
Lesegleda var berga!
Som ein forstår er dette særdeles mange år sidan – litteraturtilfanget i dag kan ikkje samanliknast med det som fantes då. Tru heller ikkje at Kong Salomon-minone er ei bok eg vil anbefale. Ho var utgitt i 1949 og må lesast med historiske briller, utifrå den tida ho var skriven i. Menneskesynet som gjennomsyrer ho må sjåast i lys av kolonialismens ideal. Men boka gjorde susen for meg, spennande som ho var. Eg var særs nøgd med morfars innsats. Det hende det var så skummelt at eg knapt turte bla om i boka.
I ettertid har eg sjølvsagt lært å sette pris på både Prøysen og Teskjekjerringa – alt til si tid!
Oppfordringa mi er å gjere ein innsats for barns leseglede. Det kostar så lite å setje seg inn i kva som fins av litteratur – og som fengar nettopp det barnet du vil glede. Ikkje gå i den fella at du berre ”gulpar” opp med det du sjølv las som barn, eller dei same seriane som ruslar og går, generasjon etter generasjon. Sjå på alt som fins, gjer eigne vurderingar og plukk på øvste hylle! Barn fortener den innsatsen. Heldige barn som kan dukke ned i bøkenes skattekiste!
Omtale i dagens Nordre!
Haust, bøker & vaflar – ein uslåeleg kombinasjon!
Velkommen til bokdag på Myra Kulturbygg, Vestnes, laurdag 27. oktober!
Arrangør: Olla Forlag i samarbeid med Vestnes kulturskule og Vestnes folkebibliotek
Kl. 12.00 Scenisk formidling av bildeboka «Birgers odyssé»av Olla Rypdal og Tarjei Rypdal Eide
Formidlar: Olla Rypdal
Passar for barn frå alderen 4 år og oppover – og alle som liker ei
god historie!
Gratis inngang
Kl.15.00 Bokkafé
Sal av nysteikte vaflar, saft og kaffi (vipps og kontant)
Program:
* Dikt av Helma Misund, musikken komponert og framført av Marit Ellen Lund
Salthammer
* Audbjørg Gjerde Lippert les utdrag frå boka si: «Kommer før lunsj».
* Diskusjonspanel: Vigdis Ødegård, Falk Daniel Låmar Øveraas og Elsa Rypdal
utvekslar synspunkt: «Treng vi framleis boka?» etter ei kort innleiing
av Olla Rypdal.
* Bok-quiz!
Biblioteket viser ei utstilling med titlar av forfattarar med tilknyting til
Vestnes.
Sal av bøker frå Olla Forlag
Boklansering: «utandørs i nordvest»
Velkommen til lansering av «utandørs i nordvest» av Olla Rypdal og Audbjørg Gjerde Lippert!
I samarbeid med Vestnes folkebibliotek
Stad: Myra kulturbygg
Tid: fredag 26. oktober kl.18.00
Denne kvelden har vi sett fram til lenge! Etter ein lang prosess med turar, hyggelege møte, mengder av foto gjennom eit heilt år – redigering og skriving eit halvt år til, er vi i mål og kan endeleg presentere utandørs inordvest!
Smakebitar frå boka, både for auge, øyre og gane
Musikalsk innslag ved Trond Salthammer
Boksal og signering
Fin omtale av Audbjørg Gjerde Lipperts bok: «Kommer før lunsj»
Siste steget mot lansering!
I dag «reiser» dei ferdige pdf-filene til trykkeriet! Vår dyktige ombrekkar Tarjei Rypdal Eide har gjort dei siste finjusteringane, Audbjørg og Olla har finkjemma sidene ein siste gong for eventuelle skrivefeil, ord og vendinger med muleg endringspotensiale.
Det er alltid nervepirrande å sende frå seg arbeidet sitt – no er det nemleg ingen veg tilbake – når filene er i trykken er det berre å vente….
Dette prosjektet med utandørs i nordvest har vore som eit eventyr heile vegen. Fantastiske turar, spennande møte, god mat, mykje latter og gode opplevingar – som no altså endar opp i boks form.
Som vi gler oss til å vise fram det endelege, ferdige resultatet 26.oktober!
Ny bok – og om lette, angst, skrekk og glede!
Når eg endeleg har boka i handa, fersk frå trykken, kjennes det umiddelbart som ei stor lette – og bra å vere i mål. Det er godt å bla det konkrete resultatet etter timar, dagar, veker, månader – ja, år med arbeid.
Men så melder angsten seg. Tenk om eg har bomma totalt? Tenk om ingen liker det eg har skrive? Tenk om det berre er å hive heile opplaget på bålet? Kanskje eg har rota meg heilt bort denne gongen?
Då gjer det så inderleg godt i den urolege sjela når nokon faktisk har lese boka – likte det dei las – og fortel det vidare! I dagens avis (Vestnesavisa) sto det omtale av Det gamle slottet, skriven av Vigdis Ødegård – og dermed kjenner eg håpet om at fleire vil kunne glede seg over boka! Kan hende ho til og med finn vegen under nokre juletre i år!
Og Anna og Kaspar – ja dei er allereie godt i gang med å løyse neste mysterium….
ARAKNE!
Vi gler oss til å fortelje om desse mangfaldige, myteomspunne skapningane: saftige, mystiske, råe, groteske, vakre og vare historier – noko for ein kvar.
Utstillinga til Gjertrud Hals på Romsdalsmuséet blir ein magisk arena!
Edderkoppen under er også laga av Gjertrud Hals.
Laurdag 22.september har vi i forteljarfelleskapet «Fire furier fortel» premiere på denne forestillinga. Den går føre seg i Gjertrud Hals’ utstilling på Krona, Romsdalsmuseet. Som vi gler oss!
«Indie»-forfattar eller bok på etablert forlag? Ville idéar kan forankrast i gjennomførlege prosjekt!
Boldbooks.no er ei webplattform som tilbyr kvalitetstenester til forfattarar som vil gje ut bok utan å gå innom eit etablert forlag. Nyleg gjennomførte dei ei undersøking blant forfattarar som nyttar tenester frå Boldbooks. Eit av spørsmåla var: «Hvorfor er du interessert i å gi ut bok selv?»
Kanskje det første ein tenkjer om ein slik motivasjon, er at ein har fått avslag frå dei etablerte, større forlaga – og derfor må gje ut boka sjølv?
Undersøkinga viser interessante resultat: for 65% av dei spurde, er det å få behalde retten til eige verk hovudgrunn til å gje ut bok sjølv.
Mange har sikkert fått med seg at kjende forfattarar har prøvd å kjøpe tilbake retten til bøkene sine frå forlaget dei har tilhøyrt, då dei braut ut og ville starte eige forlag – utan å lykkast.
52% av forfattarane meiner det å ha betre kontroll på prosessen er hovudgrunn til å gje ut sjølv, vidare er andre grunnar at det er ein lærerik prosess, potensielt meir profitabelt, raskare, osb. Det å ha fått avslag frå etablert forlag kjem langt ned på lista.
Det ligg i tida å gå «indie». Dei etablerte forlaga satsar sjølvsagt stort på bestselgjande forfattarar. Sjølv om det dei tener inn på desse også blir brukt til å lansere nye, ukjende forfattarar, blir desse lett usynlege i den store massen. Det er også mange ledd i prosessen som skal ha forteneste, berre ca 12-15% går til forfattaren. Forlagsbransjen er i endring, det er fleire måtar boka kan nå ut til lesarane på enn via den tradisjonelle måten gjennom dei store forlaga.
For eigen del var dette å gje ut bok no omsider øvst på «to do»-lista mi. Historier har eg alltid fortalt, mest innanfor teateret. Nokre historier høver best å bli fortalt munnleg, andre vist som teater eller film, som dans, bilde, musikk – og andre: som bok. Eg finn det naturleg å leite opp det mediet som høver best til den historia du vil dele med andre.
Om ein er indieforfattar må ein uansett kjøpe seg dei tenestene som trengs for å ivareta kvaliteten på boka si. Her er Boldbooks ein nyttig tenesteleverandør. I tillegg er eg så heldig at eg har gode samarbeidspartnarar.
Det er svært tilfredsstillande å ha kontroll på alle ledd i prosessen fram mot ferdig bok. Og svært arbeidskrevjande. Mykje skal lærast, men det er spennande!
Ikkje minst det å marknadsføre bøkene sine – eit eige fag i seg sjølv, der eg endå har uendeleg mykje å lære!
For meg handlar det også om balansegangen mellom å gå for dei ville idéane, men forsøksvis forankre dei i gjennomførlege prosjekt!
Boklansering!
Så var dei to nye bøkene i hus: «Kommer før lunsj» av Audbjørg Gjerde Lippert, og «Det gamle slottet» av Olla Rypdal, bok nr 2 i serien om Anna og Kaspar.
Denne gongen prøver vi oss på eit arrangement på Facebook som lansering av bøkene. Tirsdag 11.september, mellom kl. 20.00 og 22.00 vil Audbjørg og eg vere på plass og svare på spørsmål. Det blir ein liten konkurranse – med «giveaway»: vinnaren kan velge ei av de to bøkene vi lanserer. Dette har vi ikkje prøvd før, så det blir spennande!
Vi har også eigen lanseringspris på desse to bøkene fram til midnatt denne dagen.
Gå inn på arrangementet Boklansering Olla Forlag, på Facebook på dette tidspunktet og bli med oss på lanseringa!
Bøkene kan kjøpast her på www.olla.no, Notabene Vestnes og Bok & Papir i Brattvågen. Ellers på dei fleste nettbokhandlane og på www.boldbooks.no
De finn oss også på fleire messer her i distriktet: Skodje 15/9, Vatne 3/11, Tomrefjord 10/11 og Finnøy Havstuer 2/12.
Eit lite tekstutdrag frå første kapittelet av «Det gamle slottet». Boka er no i trykken!
1. KAPITTEL
NAMIRA
Anna står framfor det fine, gamle maleriet av eit esel med vingar. Ho frys. Ein kald gufs slår mot henne frå dei rå murveggene i det gamle slottet. Plystring frå ein kjend song trengjer inn i øyra til Anna der ho står: «Mon coq est mort, mon coq est mort…»
Plutseleg bryt ein skarp, skingrande lyd inn i plystringa. Alarm!
Er det brannalarm? Tjuverialarm?
Anna må finne mor og far. Ho strammar bandet til Kaspar, men der er det ingen motstand. Anna ser forskrekka på bandet. I andre enden heng halsbandet til Kaspar. Men ingen Kaspar.
—
Dagen før dette hender, møter vi Anna og Kaspar i ei trong, bratt gate dekt med brustein.
No gjorde han det igjen!
«Kaspar! Kom hit» roper Anna. For eit elendig tidspunkt å stikke av på, tenker Anna, og spring etter Kaspar, uroleg for kva han finn på.
Kaspar er hunden til Anna. Ein hund med særpreg, som far seier. Han er ein bullterrier, snill – og eigenrådig. Lydig er han berre når han sjølv vil.
Akkurat no vil han tydelegvis slett ikkje vere lydig. Han har nemleg kjent ei god lukt, skjøner Anna, for ho kjenner lukta sjølv også. Det luktar verkeleg godt.
Anna er saman med foreldra sine på haustferie i Frankrike. Dei er i ein liten borgby som ligg på ei høgde ved Middelhavet. Alle husa i den vesle byen høyrer til borga. Anna og foreldra hennar har leigd eit lite hus og skal vere her heile haustferieveka. Anna har gledd seg lenge. Det er ikkje ofte familien er i utlandet. Som oftast er dei på båttur på Nordvestlandet, der dei bur. Ein utanlandstur er det litt meir sus over, synest Anna.
Rett nok er ikkje alle båtferiar kjedelege. Denne sommaren hadde Anna hamna midt oppi eit mysterium om ein gammal afrikansk amulett. Ho og venene Siri og Eirik hadde fått det meste av æra for at mysteriet vart løyst. Anna hadde ikkje ein gong vore nøydd til å fortelje noko då ho kom tilbake til skulen etter ferien. Alle hadde lese om ho i avisene. Det kjentest litt godt, sjølv om all denne merksemda kunne bli i meste laget av og til. Ho som til vanleg var stille og sjenert, hadde sett at ho kunne vere modig og snarrådig, kanskje modigare enn mange andre til og med. Ting hadde endra seg etter det som hadde hendt. Anna var ikkje så mykje aleine lenger. Ho trekte seg ikkje alltid unna når nokon ville ha ho med, slik ho hadde gjort før.
No er dei altså på den turen dei har planlagt så lenge. Far og Anna har hatt mor til fransklærar eit år, så Anna kan ein heil del fransk. Mor snakkar fransk som ein innfødd, noko som ikkje er så rart, sidan ho budde mange år i Frankrike då ho var ung. Eigentleg er ho dansk og snakkar ei underleg blanding av dansk og vestnorsk.
Dei har reist med fly til Nice. Derifrå har dei køyrt buss fram til den vesle, koselege byen. Dei har berre så vidt vore inne i huset og sett frå seg bagasjen før dei går på oppdagingsferd i området.
Kaspar er alltid med når Anna og foreldra skal på tur. Denne gongen måtte han reise i eit eige bur som vart plassert i lasterommet på flyet. Men det plaga ikkje Kaspar, såg det ut til.
Byen er så liten at her er lett å finne fram. Mor og far har sett seg på ein fortauskafé, mens Anna og Kaspar ruslar ein tur på eiga hand.
Anna synest det er spennande å kikke inn i tronge gater og smug. I den gamle borgmuren er det koselege dører inn til dei små husa. Vindauga, dei små verandaene og husveggene er pynta med blomster. Her og der veks det granateple, mango og sitronar på trea i bakgardane og oppetter borgmurane. Det er så stilt, for her er det ingen butikkar og lite bilar. Det er visst utanfor turistsesongen også. Anna har berre sett to typiske turistar med kamera med blikket søkande rundt etter fine fotoobjekt . Ein katt slumrar oppi ei blomsterpotte, men luskar vekk då Anna og Kaspar nærmar seg.
Heilt øvst i borgbyen ligg slottet, eit gammalt slott frå den tida borga var bygd, for om lag 700 år sidan. Anna gler seg til å sjå det på innsida. Ho har aldri vore inne i eit ekte slott før.
Kaspar og Anna har gått ned ei smal, bratt trapp som er ein del av den tronge gata. Anna kan høyre klimpring frå ein gitar. Den som spelar, øver seg visst, leitar etter tonane før grepa omsider er på plass. No kan Anna høyre kva song det er: «Mon coq est mort, mon coq est mort…» Den songen kjenner Anna godt, for dei song om den daude hanen, «Min hane er død, min hane er død!» på skulen, på mange språk, i kanon, då Anna var yngre.
Akkurat her er det altså Kaspar finn på å slite seg laus frå Anna. Han har allereie funne ut kor den gode lukta kjem frå, «matvrak» som han er, og smett inn ei dør som står på gløtt. Brått stilnar tonane frå «Mon coq est mort».
Anna er i villreie. «Eg kan då ikkje berre gå rett inn i husa til folk eg ikkje kjenner», tenker ho. Men sidan det er akkurat det Kaspar har gjort, veit ho at han må hentast.
Anna bankar forsiktig på døra som står på gløtt, og opnar henne sakte…
Velkommen til bokhaust!
«Bokhausten» heiter det, denne tida på året då alle dei store forlaga kappast om å lansere nye, spennande titlar. Om ein er liten, slik som Olla Forlag, er det likevel freistande å kaste seg utpå i lag med dei andre. Ein kan kanskje ikkje rope like høgt, og synes like godt i mediebildet som dei store. Men boka ligg hjartet like nært om ein er liten!
Det blir derfor ein «frisk» haust for dette vesle forlaget også!
I byrjinga av september kjem det to bøker: Audbjørg Gjerde Lipperts Kommer før lunsj,og Olla Rypdals Det gamle slottet (bok nr to i serien om Anna og Kaspar).
De finn meir om desse bøkene i tidlegare innlegg her på sida.
I tillegg til å kjøpe bøkene portofritt her på www.olla.no, kan bøkene kjøpast på Notabene Vestnes og Bok og Papir i Brattvågen. Dessutan på dei fleste nettbokhandlane og på boldbooks.no
Fredag 26.oktober lanserer vi i samarbeid med Vestnes folkebibliotek boka utandørs i nordvest! Det vil gå føre seg ute i hagen på Vestnes gamle Prestegard om ettermiddagen/tidleg kveld. Her blir det mat, vakker musikk og boksignering. Det blir laga eit eige arrangement på dette på Facebook, så følg med!
Meir om denne boka finn de i tidlegare innlegg her på www.olla.no, og på Facebooksida: utandørs i nordvest
Laurdag 27.oktober blir det bokdag på Myra Kulturbygg!
Kl 12.00 blir det ei formidling / framsyning frå boka Birgers odyssé. Boka er i utgangspunktet retta mot aldersgruppa 5-9 år, men passar for alle som likar ei god historie! Gratis inngang.
Kl 15.00 denne laurdagen blir det bokkafé, også på Myra Kulturbygg – i samarbeid med Vestnes folkebibliotek, Vestnes frivilligsentral og Vestnes kulturskule.
Kafédelen vil handle om vaflar (spesielt gode vaflar, kan eg love) og kaffe – bokdelen vil ha mykje spennande innhald: framføring av dikt/musikk, lesing av bokutdrag, refleksjonar rundt tekst og litteratur, innleiing og diskusjonspanel rundt temaet «er boka framleis viktig»?
Det er etterkvart mange forfattarar som har tilknytning til Vestnes kommune. Titlar frå desse forfattarane blir stilt ut på bokkaféen.
Dette blir det også laga Facebookarrangement om, og ellers annonsert i kulturkalender osb.
Velkommen til bokhaust med Olla Forlag!
Utdrag frå Audbjørg Gjerde Lippert si bok: «Kommer før lunsj»
Første veka i september kjem boka «Kommer før lunsj» i papirutgåve på Olla Forlag. Her kan de lese et lite utdrag frå boka:
—
Det var mange vaner som var endret de siste månedene.
Inga søkte ned mot sjøen noen kvelder senere. Dagen hadde vært usedvanlig lummer. Selv himmelen hadde svettet og sendt væten sin som svakt duskregn nedover dem uten at det på noen måte var av- kjølende. Solen stakk gjennom de mørke skyene som hopet seg opp utover ettermiddagen og kvelden. Hun ventet bare på at det skulle brake løs med et skikkelig tordenvær.
Det var søndag, og hun hadde ikke hatt noen spesielle planer for dagen, og hadde derfor stullet rundt hjemme. Så hadde hun fått en innskytelse. Skap og skuffer skulle ryddes, – de med papirer og min- ner. Til å begynne med flyttet hun bare litt på det, sorterte, tenkte at dette skulle hun ta igjen, gå skikkelig gjennom det, se på det i fred og ro. Men så hadde det kommet som en innskytelse over henne at nå var tiden inne til å begynne å kaste, få bort unødvendig fyllstoff. Hun kikket på julekort og bursdagshilsener, noen til Erlend, noen til henne, noen til dem begge. Så satte hun en tom pappeske midt på gulvet. Kjappere og kjappere ble bevegelsene hennes. Snart bare løftet hun innholdet ut av en skuff, bladde raskt gjennom det og lot det gå i pappesken. «Sorry, Erlend, jeg må rydde bort livet ditt fra skuffene også.» Et stikk gikk gjennom brystet mens hun jobbet. Det var verst å kaste hans ting, kjente hun. Likevel fortsatte hun usenti- mentalt. Det måtte gjøres, hun måtte få oversikt over hva som var der, hva som skulle fjernes og hva som skulle gjemmes. Jo mindre hun tok vare på, jo enklere ble det. Det var permer fra studietiden. Kvitteringer. Brosjyrer. Hun så på vakre kort, gode ønsker og hilse- ner fra familie og venner. Hun husket situasjonene, og nå bare ryddet hun det bort med hard hånd. Hva skulle hun med det? Kunne gamle kort og hilsener gi noen lykke?
Inga var våt av svette. Hadde holdt det gående i flere timer. Kjente at det tok på innvendig også. En prosess dette ja, en del av sorgpro- sessen ville helt sikkert fagfolk si når de snakket så tørt og vitende om dette, selv om de stadig måtte revurdere teoriene sine om hva sorg var.«Jeg går og tar meg et bad i sjøen». Hun kikket på den mørke himmelen, kjente på duskregnet. Men hun skulle jo bli våt uansett, og temperaturen var det i hvert fall ikke noe å utsette på. Hun slengte en joggebukse og en skjorte over badedrakten og gikk nedover mot fjorden med et stort håndkle rundt skuldrene.
Hun kastet seg uti med det samme, svømte utover i det lune vannet i den lumre, lyse kvelden som etter hvert hadde fått skyer med hull i, slik at solstrålene stakk ut gjennom dem. Hun så dem treffe sjøen lenger ute. Kanskje hun skulle svømme ut dit og kjenne solen skinne på seg, hun også, bli opplyst fra oven. Erlend måtte vel være i andre enden av disse strålene? Barnslige tanker selvsagt, men hun likte å se det slik. Hun ble dradd mot lyset der ute, la seg på rygg og svømte mens hun kikket opp. Måtte vel snart være der nå? Men ennå lå lyset langt ute, kunne hun se.
Det lune vannet lå mjukt og godt rundt kroppen hennes, kjærtegnet den med gyngende bevegelser som kom og gikk. Hun lukket øyne- ne, kjente seg sliten etter fjerningen av levd liv, deres liv, som nå var blitt søppel, og som nå lå og ventet ute i garasjen til neste papirinn- samling. Da skulle det males i biter sammen med andres avfall, for deretter å omskapes til noe bærekraftig som de sa. Duskregnet hadde opphørt. Kvelden var stille, stille og uendelig lun og vakker nå med solstrålene som brøt mer og mer gjennom og lyste opp vannet. Ja, hun var der nå, kjente hun, strålene varmet henne i ansiktet og på skuldre og bryst mens hun lå og fløt på ryggen. Hun orket ikke åpne øynene, kjente bare på hvor uendelig godt det var å ligge der og bli bysset i freden som omgav henne.
Så var det som om hun klarnet opp, kom til bevissthet. Hun snudde seg over på brystet og kikket inn mot land. Det hadde dradd seg langt unna, fjernet seg fra henne. Hun hadde tenkt å legge seg over på ryggen igjen, flyte i det gode vannet som omsluttet henne. Men så var det ikke fullt så lunket lenger. Kroppen var heller ikke fullt så mjuk. Hun måtte se til å komme seg til lands. Hun kikket innover på nytt. Hus og trær var blitt små. De angikk henne liksom ikke.
Hva skulle hun der? Hva skulle hun i huset sitt? Hadde hun ikke fjernet Erlend enda mer i dag? Var det i det hele tatt noe igjen å dra inn mot? Inn til et tomt hus med tomme rom, en tom, stor seng, til et hus der ingen ventet eller savnet henne? Kanskje hun like godt kunne ligge her og flyte?
Apatisk la hun seg på ryggen igjen, tok noen tak nå og da, men mest hvilte hun i vannskorpen. Huden begynte å nuppe seg. Hun kulset. Det var ikke særlig behagelig å ligge her lenger, kjente hun og tenkte på hva som var under seg, på bunnen, på tang og tare, lange siv, krabber og skjell, fisk, og kanskje urer av stein. Hva visste hun? Eller var det ren sandbunn, et mjukt leie hun kunne krype ned i, hvile mot?
Inga ble uklar i tankene, døsig, visste ikke helt hvor hun var lenger, kjente bare en uro komme over seg fra ukjent sted. Hun begynte å svelge vann. Det var salt, ga ingen lindring for tørsten hun følte.
—
Tilfeldig?
TILFELDIG?
Slik kan det verke!
Ein vinterdag i 2017 blei eit bord dekt av eit tjukt lag rein, kvit nysnø, – ein ypparleg damaskduk for ein skatemiddag i fjøra!
Audbjørg sette bildet inn på Facebook, og det blei lagt merke til av Olla.
Etter eit møte på hotell Seilet i Molde nokre dagar seinare kom eit samarbeid i stand, og bokprosjektet
UTANDØRS I NORDVEST
var eit faktum!
12 stader har vi besøkt i løpet av eit år, 4 på Nordmøre, 4 på Sunnmøre og 4 i Romsdal.
No er boka på rundt 170 sider i ombrekkingsfasen og nærmar seg ferdig produkt.
utandørs i nordvest kjem ut på Olla Forlag i slutten av oktober, og vi gler oss
Snart premiére!
Ny bok!
Denne hausten kjem Audbjørg Gjerde Lippert si bok «Kommer før lunsj» i papirutgåve på Olla Forlag.
Forfatteren skriv på baksida av boka:
«Kommer før lunsj» skrev Erlend til arbeidsgiveren sin en morgen. Det ble siste melding fra hans mobiltelefon.
Inga og Erlend er et ektepar i førtiårene. De lever intenst både når det gjelder jobb og fritid. Men en dag endres den travle hverdagen. Borte er det faste og trygge. Omgitt av indre og ytre kaos blir Inga tvunget til å finne en ny vei alene. Vi følger henne i tiden etter omveltningen og får innblikk i hvordan hun prøver å takle den nye fasen i livet sitt.
Er boka i ferd med å dø?
Avisoppslag i dag seier at salget av skjønnlitterære bøker har gått ned med 10% første halvdel av 2018.
Er det eit signal om at boklesing er på veg ut? Er vi prega av vår flyktige tid der sosiale media og kjappe videosnuttar er det viktgaste? Treng vi ikkje bøker lenger? Orkar vi ikkje lese oss gjennom ei heil bok?
Eg trur ikkje boka er på veg ut. Men eg trur vi treng å verne om verdien i det å lese.
Møtet med bokverda er eit mentalt skattkammer! Lista på kor nyttig og viktig det er for eit barn å kunne lese er lang – både det å kunne lese generelt, og det å lese bøker spesielt. Eit barn som blir lest høgt for som liten, vil sjølv lese bøker som vaksen. Verdien det inneber å vere i bokas imaginære verd er knapt målbar. Gode bøker har ein kunstnarisk nerve, ei estetisk kraft som rører ved kjensler og sansar. Det er nettopp opplevinga, denne fasinasjonskrafta som gir næring til barns eigne bilde, eigne fantasiar, evnen til å sjå utover sine eigne grenser – det er her skattkammeret ligg.
Ord rører ved lesaren, ord gir opplevingar – det er i den opplevinga vi kan lære om oss sjølve, lære om andre menneske, lære om korleis vi kan sette oss inn i andre menneske sine utfordringar. Den verdien er uerstatteleg.
Honnør til biblioteka som sikrar at alle har tilgang på bøker! Biblioteka arbeider systematisk og målretta for å styrke boka sin plass blant barn, unge og vaksne.
Vi treng også mangfaldet i litteraturtilfanget, utover marknadskreftene og store forlags dyrking av bestselgjande bøker.
Epilog til «Det gamle slottet»
Her er eit lite utrdrag frå epilogen til boka «Det gamle slottet». Det er Sofia og Karoline Nerås Eide som har samarbeida om denne teksten.
Epilogen handlar om Mademoiselle Béatrice, ein av bipersonane i boka. Béatrice budde på slottet boka handlar om, då den franske revolusjonen starta.
«Béatrice stirer mot døra. Det er midt på natta, alt er stilt på slottet. Denne natta er det ikkje råd å sove, for Béatrice ventar på det som skal skje. Ho er redd. Redd for kva som kan hende med henne og familien hennar, redd for den lange reisa ho skal ut på, redd for framtida. Ho tenker på då ho møtte Bastien dagen før. Ho er sikker på at han vil gøyme dokumentet godt – og skatten hennar, den veit ho er trygg. Ingen vil kunne finne den på den hemmelege gøymestaden. Om alt går bra vil ho kunne hente den sjølv ein gong i framtida.
Det bankar forsiktig på døra, og Béatrice skundar seg å tørke bort tårene som renn nedover ansiktet hennar. No skal ho reise.
Ein lyd får Béatrice til å vakne. Ho har slumra litt, byssa i søvn av ristinga frå vognhjula mot underlaget, og lyden frå hestehovane. Det er endå mørkt ute….»
Resten av denne teksten kjem i boka. Det er berre å gle seg på spennande lesing!
Sommardagar
Sommardagar, i ei endelaus perlerekkje, fylt med sol og varme – akkurat slik eg hugsar det frå då eg var barn. Den gongen var det berre sola og den blå himmelen frå morgon til kveld. I alle fall slik det framstår i minnet. Nordvestlending som eg er, blir eg straks bekymra: har vi snart ”brukt opp” fineveret? Skal det regne i samfulle seks månader etter dette? Kva med konsekvensar for jordbruket? Vi skulle faktisk gjerne hatt regnet.
Men feriedagane er gode: lange turar, bading, late morgontimar med kaffekopp og flytande tankerekkjer, gode besøk, prosjekt og vedlikehald i hage, hus, båt og hytte. Dei to kjekke prikkekarane mine, Frikk & Kaspar, nyt dei gode turane og nærværet til matmor si – aldri lenger enn eit steg unna.
Innimellom går tastaturet på den velbrukte maccen varmt: det er tid for skriving.
To særdeles hyggelege sommaroppdrag er gjennomført – teaterdag med ferieklubben i Haram, og juryoppdrag på Gapskrattfestivalen i Tresfjord. Svært ulike oppdrag, med ein fellesnemnar: gode historier i godt fellesskap!
Minner om konkurransen om å vinne eit sjølvvalgt, forstørra bilde frå boka «utandørs i nordvest»! Fristen er 1.august – info finn de i tidlegare innlegg her på sida, eller på Facebooksida «utandørs i nordvest».
Komande søndag, 15.juli, er fristen for å sende inn tekstforslag for barn/ungdom til epilogen i «Det gamle slottet».
Kan hende neste innlegg her blir ein liten smakebit frå innsendte tekster?
GOD SOMMAR!
Haustens bøker er no i prosessane fram mot trykking. Innhaldet er stort sett ferdig. Dermed er eg allereie djupt inne i neste bok om Anna og Kaspar!
Mellom besøk og turar, sol og regn – det fins alltids ei tid for skriving.
Korleis kjem Anna borti ei eldgamal bok frå 1490-talet? Kva har Rex frå New York med dette å gjere? Og kva går føre seg i det gamle, forlatte kråkeslottet av eit hus i skogen?
På www.olla.no kjem det med jamne mellomrom informasjon og små epistlar. Både om bøker som er under arbeid, arrangement og hendingar knytta til lesing, skriving og bøker – og spennande prosessar og resultat som kan oppstå i møtet mellom ulike kunst- og kulturuttrykk.
Under fana «BILDER» finn de eit kommentarfelt om de skulle ønskje å kommentere noko av det som blir skrive. Om de ønskjer ein e-post med varsling når det kjem noko nytt på www.olla.no, kan de skrive inn adressa under kommentarfeltet.
SOMMARTILBOD!
Det kan faktisk komme regnversdagar i sommar – eller kan hende ein berre har lyst til å «oppleve» gjennom ei spennande bok. Det kan bli til magiske stunder for både vaksne og barn.
Bøkene «Birgers odyssé» og «Amulettmysteriet» sendast portofritt i sommar!
I tillegg er prisen på «Amulettmysteriet» sett ned til kr 199.00 – i påvente av neste bok i serien («Det gamle slottet»), som kjem etter sommarferien. Det er ikkje mange eksemplar igjen av dette opplaget, så her gjeld regelen «først til mølla»!
Sjå meir om bøkene under tidlegare innlegg på denne sida – og under «butikk».
«utandørs i nordvest» førehandsbestilling
utandørs i nordvest er inne i sluttfasen.
Vi har besøkt 12 ulike stader i Møre og Romsdal i løpet av eit år. Kvar tur er unik, og kvar stad har fått eit kapittel på 14 sider med mykje bildestoff og noko tekst til. Det er ei bok vi håper folk kan slappe av med. Etter vårt skjøn høver ho godt som gåvebok òg. Nynorsk tekst.
Så var det dette med opplagstal. Det er alltid vanskeleg å ta stilling til. Skal vi trykke 50, 500, 5 000,
50 000? (Det siste var ikkje heilt seriøst, som de sikkert skjøner.)
For oss ville det vere fint med førehandsbestilling for dei som kan tenke seg det. Til gjengjeld vil alle som bestiller før 1. august, vere med i ei trekking av eit forstørra foto frå boka. Nedanfor kjem vi med nokre forslag, men det er opp til vinnaren å velje fritt om han heller vil ha eit anna bilde frå boka. Premien vil bli utdelt i samband med lanseringa i oktober.
For å førehandsbestille går de inn på www.olla.no. Under fana «butikk» finn de «utandørs i nordvest». Følg anvisvisninga fram til kassa og send. Dette gjeld som bestilling. Betaling kan gjerast når boka blir send ut.
Om de gir oss beskjed om å stå på lista på anna vis, er det også greitt!
Pris: 340 kr.