Audbjørg Gjerde Lippert har skrive fem romanar, to av dei er gitt ut på Olla Forlag: «Kommer før lunsj» og «Zapping». To andre romanar, «Tomme stolar talar» og «Fra benken i Saigon til katedralen i Santiago» er gitt ut på andre forlag, men eksemplar frå restopplaget kan no kjøpast via www.olla.no, i tillegg til frå forfattaren sjølv.
Pris for kvar av romanane: kr 150,-
Litt om romanane:
«Tomme stolar talar»
Ein dag i adventstida får Liv eit oppdrag som snur opp ned på kvardagen. Tre døde slektningar kjem tilbake og ber henne skrive om livet deira på slutten av andre verdskrig. Møte med dei døde både skremmer og har dragning på henne. Dramatikk på liv og død saman med svik og offervilje blir etter kvart avdekt.
Liv lever i spenningsfeltet mellom sin eigen travle kvardag og livet i karnappet der dei døde fyller dei tomme stolane. Etter kvart viklar dei to historiene seg saman, og fortida får følgjer for livet i notida.
Tomme stolar talar er ei bok om det å stå i ein samanheng samtidig som ein vil bestemme over eigne liv.
Ein spennande og svært velskriven roman heilt utanom det vanlege.
«Fra benken i Saigon til katedralen i Santiago»
Pilegrimsvandring til Santiago de Compostela er den ytre rammen i denne romanen. Synne Solvik vandrer langs Caminoen uten at hun helt vet hvorfor. Er hun turist eller pilegrim? Eller er det noe hun rømmer fra? Under et måltid på den vakre paradoren i León kommer hun i kontakt med andre pilegrimer, blant andre presten Pietro Bellini fra Assisi og legen Emma Béarn fra Lourdes. Ved bordet sitter også den tidligere Vietnam-soldaten Thomas Jackson og poeten James Field som legger ut på vandring for å se hva de andre søker. Ved målet i Santiago møter vi dessuten den unge Maria, som er adoptert fra Saigon, og Pål, Synnes ektemann. Synet av Maria ved inngangen til katedralen vekker noe i Thomas og trekker ham bakover i tid til noe som hendte mange år tidligere.
Dette er på mange måter en kontemplativ roman. Hva vil det si å være pilegrim for moderne mennesker? Hvorfor legger mennesker ut på vandring? Av nysgjerrighet? Eller er det en ny form for turisme? Og, ikke minst, gjør vandringen noe med oss?
