Når eg endeleg har boka i handa, fersk frå trykken, kjennes det umiddelbart som ei stor lette – og bra å vere i mål. Det er godt å bla det konkrete resultatet etter timar, dagar, veker, månader – ja, år med arbeid.
Men så melder angsten seg. Tenk om eg har bomma totalt? Tenk om ingen liker det eg har skrive? Tenk om det berre er å hive heile opplaget på bålet? Kanskje eg har rota meg heilt bort denne gongen?
Då gjer det så inderleg godt i den urolege sjela når nokon faktisk har lese boka – likte det dei las – og fortel det vidare! I dagens avis (Vestnesavisa) sto det omtale av Det gamle slottet, skriven av Vigdis Ødegård – og dermed kjenner eg håpet om at fleire vil kunne glede seg over boka! Kan hende ho til og med finn vegen under nokre juletre i år!
Og Anna og Kaspar – ja dei er allereie godt i gang med å løyse neste mysterium….
