«Monstrenes natur er å overskride grenser og kategorier, å skape ro og uhygge i systemer for så å forsvinne mørket straks vi prøver å bunte dem fast. Likevel er det altså dette jeg vil gjøre» seier Erling Sandmo, som har skrive boka «Uhyrlig».
Historikar og professor Eling Sandmo fortel om sjømonster som er skildra i kart og litteratur i tidsrommet 1491 – 1895. Kildene har han funne i Nasjonalbiblioteket, der han er forskar. Dette er stoff det er sus over!
Illustrasjonane er henta frå karta, og er rett og slett eventyrlege.
I dag er monstra enten borte eller gløymd – eller forvandla til velkjend fauna. Vitskapen har funne forklaringar på mangt, mens andre av monstra held fram som frodige element i kategorien røvarhistorier og myter.
Henta frå baksideteksten på boka:
«En gang var sjømonstrene en naturlig del av kart og naturhistoriske beretninger. Folk som dro til havs, kunne møte de mest marerittaktige uhyrer i bølgene. Det mangeøyde havsvinet spredte skrekk rundt Island, monstre med lysende øyne raste i bølgene ved Norskekysten, og utenfor Bergen risikerte man å bli angrepet av sjøormen, som spiste kalver og griser hele. Men monstrene kunne også være nyttige: Havmennesker kunne sløyes og kokes til tran, hvalens ribbein var reisverk for hus, og en blekksprut kunne fylle opp tønnevis med blekk»
Det er ikkje berre I Homers tid det ble skapt gode historier om det som rørte seg i havet – historene frå vår eigen norskekyst er likeså frodige!
For dei som måtte vere interessert: Kristoffer Schau har ei rekke flotte podcastar, «Rekommandert», med spennande , underhaldande tema – og i ein av podcastane er Erling Sandmo gjest og fortel om akkurat denne boka.
Konkurranse!
5.desember:
I Odysséen møter helten Odyssevs to havuhyre som held til på kvar si side av eit smalt sund. Kva heiter desse uhyra?
